Noveller

Det som kjennetegner en novelle, er at den er forholdsvis kort. En novelle starter ofte i in medias res, det vil si at den starter med en "pangstart", da hopper man rett inn i handlingen. Noveller skjer som oftest på en begrenset plass med få hovedpersoner og bipersoner. En novelle har en spenningskurve som stiger mot en topp, eller mot vendepunktet. Slutten på en novelle er som regel åpen, slik at den kan tolkes på flere måter. I noveller får man ofte hint om hva som kommer til å hende, eller om at noe kommer til å hende, osv.
I veldig mange noveller holdes noe skjult for leserne, noe som blir avdekket gradvis. Dette gjør de for å få opp spenningen. Noveller har også korte beskrivelser av natur og miljø. det er fler synsvinkler man kan velge i hvis man skal skrive en novelle. Man har han- og hun-synsvinkelen, der det på en måte er noen andre som forteller. Vi har også jeg-synsvinkelen, da skal du skrive fra deg selv. Du har også en synsvinkel som heter autoral som blir fortalt av en person som står utenfor novellen og ser alt. Personen kan fortelle hva alle gjør, osv. Noveller har ofte et budskap som de vil ha frem. Det viktigste når man leser en novelle, er opplevelsene man får. Det er viktig at man blir fanget av det man leser.

Vinden hvisker i øret mitt
Jeg hører enda stemmen din
Jeg lukter enda lukten din
Jeg kan enda sanse deg
Men du er ikke her
Borte er du
Borte som et blad i en bris
Et lite forsvarsløst blad
Brutalt revet vekk av død
Adjø, sa du, på din egen måte
Øynene dine sa
trengte ikke ord
Vi så det alle sammen
Du hadde ikke mer
krefter igjen
Sykdommen tok deg
Du hadde så mye å gi
En overflod av kjærlighet i deg
Vi trenger den alle
Den setter spor som aldri visner
Aldri forsvinner
Spor i alles hjerter
Spesielt i mitt

Adjø, min kjære

Dette diktet valgte jeg fordi jeg syntes det var veldig fint og fordi at jeg kunne kjenne meg igjen i det. Dette diktet handler om savn etter min mening. Det er noen som har mistet noen som betydde mye og som stod dem veldig nær. Det virker for meg som om at personen som skrev dette diktet, savner en person som er gått bort. Jeg tror diktet handler om en person som betydde mye for mange og som brått døde. Jeg tror egentlig ikke det helt har gått opp for personen som skrev det, at den som gikk bort er borte. Det ble mest sansynlig skrevet like etter dødsfallet. Dette diktet gir meg følelsen av tristhet, jeg blir litt trist når jeg leser det. Diktet har på en måte en fast oppbyggning ved at det er gjentakelser i det. Jeg synes diktets slutt er bra. Det er en enkel slutt som forklarer det hele : " Adjø, min kjære". Ordvariasjonen synes jeg også er bra i dette diktet, det er ikke bare gjentakelse hele veien, men det bryter ganske tidlig i diktet. Jeg synes ikke dette kan kalles for et rimedikt fordi om det kanskje begyner litt med gjentakelse/ rim i begynelsen. Forfatteren har brukt ganske triste ord som gir litt tyngde på diktet og får folk til å tenke. Dette er et dikt som ikke bare jeg kan kjenne meg igjen i, men som alle som har mistet noen kan kjenne seg igjen i. Dette er et dikt som beskriver følelsen man kan få når man har miste noen og hvor rart og tungt det kan være.